Og hva har skjedd siden sist?

Det er vel på tide med en oppsumering om hva som har skjedd siden mitt siste blogg inlegg.  Etter prøven på fylkesmesterkapet så har vi prøvd oss to ganger til.

Det ene var i Fredrikstad og er vel prøven hvor vi klarte oss best og nesten klarte og fullføre. Vi kom oss til kveet, men der rant tiden ut for oss og vi endte opp med 51 poeng totalt. Det var nok ikke noen god prøve siden Siena var alt for tett på og jeg hadde ikke kontroll. Siena presset på alt for mye. Det jeg tok med meg som det beste var drivingen. Her fikk vi 16 poeng tror jeg. Er fornøyd med det siden vi ikke hadde trent så mye på dette. Utgangen er vell heller ikke så altfor dårlig. Kunne kanskje ha tenkt meg at hun la seg ned litt lenger bak. Løsningen ble alt for brå og det er vel derfor det går i et forrykende tempo etterpå. 

Den siste prøven var i Bingen og her ble vi ferdige på inndrivingen med brudd.

Etter dette så gikk det bare en vei og det var nedover. Er ikke helt sikker på hva som skjedde, men Siena ble fryktelig vanskelig og styre og få kontroll på. Noe som ble veldig tydelig på vårt første kurs hos Jaran Knive.

Kurs 1 på Knivebakken

På den første dagen av kurset var Siena rett og slett håpløs. Hun løp rett på og begynte og bjeffe og gjøre mange utrolig rare saker som det var ikke lett og forstå. Det meste stemte rett og slett ikke. Dag to ble litt bedre fordi vi fant ut av hva som egentlig hadde gått galt. Det var først og fremst at vi hadde havnet i et mønster hvor jeg gjorde at Siena reagerte slik hun gjorde.

Det viktigste som kom ut av dette kurset var at jeg la om treningen min litt. Jeg sluttet og korrigere med lyden av flasken med små stein. Det kunne virke som om dette stresset Siena og fikk henne til og “miste hodet”

I tilegg så fikk jeg noen tips om hvordan jeg skal kunne bygge opp motet til Siena, noe som hun mangler litt av. Det gikk på at hun bør få muligheten til å jobbe på mange sauer og det og få jobbe trangt.

 

Vi fikk også et nytt viktig redskap til treningen, en treningsdagbok. I denne skal vi skrive ned alt som gikk galt, på en trening.

Hvis vi fikk til noe eller løste et problem så skal det ned også. På den måten så har vi et oppslagsverk som vi kan gå til bake på og se hva som er blitt gjort osv.

 

 

Etter dette så ble det mye  trening med frustrasjon. Siena hadde lett for å ruse inn og jeg slet med å komme videre siden man ble stående mye alene og jeg vurderte og ta en pause. Heldigvis så fikk jeg hjelp av Anne Buer og fikk muligheten til å trene noen ganger hos henne. Siena var fortsatt vanskelig, men jeg fikk hjelp til å takle henne. I tillegg så ble det flere sauer og jobbe på og hun fikk også muligheten til å jobbe “trangt”. Vi fikk trent noen ganger og jeg følte at vi kom i gang. Siena ble litt bedre, men viktigst var at jeg fikk troa på at vi kom til å fikse det til bake.

Kurs 2 på Knivebakken

På dette kurset var Siena bedre, men det var fortsatt mye igjenn. Hun kunne jobbe fint for plutselig gjøre noe håpløst. Det som var det største gjenombruddet på denne gangen var min forståelse. Jeg lot ikke Siena finne balansepunktet, men jeg balanserte meg etter Siena. Når det kom til skjermingen så førte det til at det var Siena som bestemte hvor vi skulle i steden for meg. Ikke rart hun ble strssa og forvirret.

“Balansepunktet er det punktet hvor sauene vil gå rett mot meg”

Dett var noen viktige fremskritt og gjorde at ting ble litt enklere. Siena ble mer styrbar og en del ting ble mye bedre.

Kurs 3 på Knivebakken (Flyttet til Vidar)

På dette kurset så følte jeg at vi virkelig fikk et ordentlig gjennombrudd. Mit største problem har vært at Siena er en sleip liten luring som tvinnet meg rund fingrene(potene), men denne gangen så gikk det ikke. Jeg føler selv at jeg endelig kan se når hun lurer meg eller ikke. Siena har vært en har nøtt og knekke for meg, men jeg tror nå at vi har klart det til en viss grad. Det var et veldig tøft kurs både for meg og Siena og vi var rimelig utkjørte begge to, men på treningene på kløfta så har hun vært en helt annen hund. Vi har kommet så langt at vi har satt på fløyta og jobber nå med driving. Vi har fortsatt litt “lydighet” og ta tak i, men det er mye bedre enn det var før. Synes også vi gjør noen fremskritt hele tiden. Den store utfordringen nå blir og se henne på et nytt jorde og nye sauer. Det kan hende at noe av de gamle problemene dukker opp, men nå vet jeg hva jeg skal gjør. Oppskriften står nemelig i boka mi.

En film fra trening med fløyte