I det siste så har jeg tenkt litt på hvordan jeg vil at agilityen til meg og Siena skal være. Jeg synes blogg inlegget til Susan Garret er en perfekt mal egentlig og er noe jeg vil strebe etter.
Etter å ha vært på 1. mai stevnet i moss i dag så er jeg enda mer motivert til å få satt opp en relativt detaljert plan på hvordan jeg vil ha det. Jeg fikk ikke gått selv men det er utrolig lærerikt og se på alle som går agility.
Den første delen av planen er der alle løp begynner nemelig startstreken og er en:
1. En bunnsolid, selvsikker “bli” som ikke legger noen demper på iveren på å gå.
På stevnet i dag så var det lett og se viktigheten av dette. De som slet med dette kom fort på etterskudd og begynte og stresse fra hinder 1, og reste av løpet ble og prøve og ta igjenn. Det du har brifet går fort fløyten og reste blir improvisering. Hunder som sniker til seg en skritt her og der kan fort komme for nær hinderet slik at de river, eller løper under det første hinderet. Linjen du har satt dem opp for kan endre seg slik at de kan løpe til feil hinder, utenom hinderet osv.
Det var overraskene mange som ikke hadde en bunsolid “bli” og det gjaldt alle klasser.
Så slik jeg ser for meg Sienas “bli” er at hun sitter uten å flytte en labb, fokuserer rett frem på linjen på gitt signal og starter først på “start signalet” som blir “kjør”.
Så bra med en langsiktig plan! :-) Og bra mål for bli-treningen, synes jeg! En idé kan være å i tillegg ha som en del av målsetningen at hun sitter sånn noenlunde oppreist og bakoverlent framfor framoverlent. Men hvor viktig det er å sette krav til det og hvor nøye en bør være er jeg ikke sikker på.
SvarSlett