Endelig er Siena her !!!

I dag har vi vært og hentet det nye “gullet” vårt hos Heidi i sverige. Vi har gledet oss til denne dagen lenge, faktisk i flere år hvis vi tar med den dagen vi begynte og tenke på og ha en hund til.

Det å få Siena hit føles som om det er skjebnebestemt, vi har fått den valpen både jeg og Catherine ønsket oss begge uten og ha sagt det til hverandre, tik 4. I tilegg så har vi fått fra den opdretteren vi ønsket også. Jeg føler meg ganske trygg på at vi har det aller beste utgangspunktet vi kan få og resten er nå opp til oss.

Turen hjem gikk veldig bra. Catherine hadde Siena i fanget mens jeg kjørte. Siena pep litt i begynnelsen, noe som er naturlig, men det varte ikke lenge og høyst 2-3 minutter. Hun peste litt også, men det ga seg omtrent like fort. Det virket ikke som om hun ble bilsyk heller. Hun kastet ikke opp, og når vi stoppet på Lambertseter for handle så var hun våken og klar for og leke. Catherine handlet, mens jeg koste og lekte med Siena i bilen.

Vi stoppet også ve en rasteplass etter Kongsvinger hvor Tulli og Siena fikk hilse på hverandre for første gang. Vi tok ut Tulli først, og det var helt klart at det var noe hun var veldig nyskjerrig på. Hun snuste opp i lufta og lurte veldig på hvem som var i bilen. Først så fikk hun snuse litt på Siena, mens Catherine hadde henne i armene. Etterpå satt vi Siena på bakken slik at de fikk snust litt på hverandre. Tulli var veldig forsiktig og snuste litt før hun trakk seg bort.

Vi hadde en siste stopp hos foreldrene til Catherine før vi kom hjem.

Her har vi satt opp en valpegrind til Siena slik at vi kan ha litt kontroll. Vi vil ikke la Tulli og Siena få løpe fritt sammen riktig enda, men la Tulli få litt tid til å venne seg til at det er en til her.

Tulli har vært veldig flink synes jeg. Hun er veldig nyskjerrig, men samtidig forsiktig. Tulli er litt som et barn som får et nytt søsken. Hun vil veldig gjerne ha oppmerksomhet og kommer med en leke hvis vi begge er for opptatt med Siena. Så litt stresset er hun av den nye situasjonen.