På tur til Spinnern og jakten på "Skogens Konge"

Jeg hadde bestemt meg for at på lørdag skulle jeg og Tulli ta morgenturen våres i østmarka. Målet for turen var bautaen på spinnern og at vi ikke skulle gå på merkede stier. Så da fulgte vi veien opp til vi kom frem til sølvdobla og gikk inn der. Her er det ikke noen skiløyper så da slapp jeg og tenke på dem og Tulli kunne gå løs. Snøen hadde lavet ned så det var bare og vasse fremover med snø til over knærne.

Tulli fant raskt ut at det var best å gå bak meg så slapp hun og ploge vei selv.













Vi fulgte bekkefaret nedover et stykke til det ikke var så bratt og gikk så opp på toppen av Dølerudåsen. Det tok ikke lang tid før vi kom over spor etter elg og andre dyr, men de var nok noen dager gamle fordi de var godt nedsnødd. Vi fortsatte videre først ned fra Dølerudåsen og så opp på neste topp, forsatt med snø til godt over knerne.

På toppen her, mens jeg vurderte hvor det var letest å gå, hørte jeg en lyd som jeg ikke helt klarer og beskrive. Jeg så på Tulli, men hun hadde ikke reagert på noe så vidt jeg kunne se. Det tok derimot ikke lang tid før hun stod med snuta hevet og virkelig snuste etter noe. Vi gikk noen få meter til før hun plutselig bykset av gårde og da så jeg sporene etter elg. I motsetning til de vi hadde sett før var disse helt ferskse og da snakker vi om 1 minutt og kanskje ikke det en gang.

Antaglivis kom elgen gående bak oss og fikk ferten av oss. Lyden jeg hørte var nok elgen som vaset gjennom den dype snøen i god fart. Etter at den paserte oss fikk Tulli ferten av den i vinden og fulgte den til hun fant sporene. Vi fulgte sporene ned fra åsen og over Svartkulp og opp neste ås. Selv om det var mye snø så tror jeg ikke Tulli ville ta den igjen. Elgen hadde tydeligvis ingen problemer med å ta seg frem og det over terreng jeg trodde skulle være vriene.


Tilslutt bestemte jeg at nok var nok, beina begynte og bli rimelig tunge etter all vasingen og vi kunne ikke følge de sporene gjennom hele marka heller. Vi kom oss opp på sinnern et eller annet sted, men siden jeg ikke var helt sikke på hvor så droppet jeg bautaen. Får ta de en annen gang. Nå var jeg sliten og det var Tulli også, så det var på tide og komme seg hjem. Vi fant en ski løype og fulgte den tilbake til bilen. (Vi gikk ikke i sporene, så de forble like fine)















Tulli på Dølerudåsen
















Bekkefaret fra sølvdobla













Tulli på sporet av en elg













Elgsporet gikk over Svartkulp