Hoppteknikkurs

I helgen har vi hatt et hoppteknikkurs med Vappu. Jeg har for så vidt hatt en forståelse for at hopping ikke bare handler om å komme over en pinne og dette fikk jeg bekreftet i løpet av denne helgen.
Det å hoppe er en ferdighet som best år av syv del-ferdigheter

1. Linje (path) – Handlingen viser dette og er lett for hunden
2. Distanse – Hvor langt er det mellom hinder 1 og 2, hvor mange ”strides”, hva slags ”strides”. Mot, selvdisiplin og motivasjon er med på å påvirke antall ”strides” hunden bruker. Distanse er vanskelig for hunden
3. Satspunkt (take off) – Hvor høyt og langt hinderet er påvirker dette. Forskjellige hunder kan også ha egne preferanser for dette. Denne delferdigheten er utfordrende for hunden.
4. Vektoverføring (Weight transfer) – Er i det øyeblikket hunden tar av og at den flytter vekten bakover. Når dette ikke skjer kan det være fordi det kan være vondt og kroppstyper. (det er flere punkter, men jeg klarer ikke å tyde mine egne notater...) Vekt- overføringen er vanskelig.
5. Vinkel (angel of elevation) – bestemmes av høyden på hoppet, retningen du skal og hundens fart.
6. Høyde – Dette er det letteste for hunden
7. Rebalansere – Dette kan være utfordrende for hunden hvis den bommer på ”take off”. Her trenger også hunden ”core muscells” i bena.

Så ut i fra dette så er det lett å forstå at det å hoppe er ganske krevende for en hund, og at hvis den får bestemme så går den vel helst rundt eller under.
I tilegg til selve hoppteknikkøvelsen så må man også holde kroppen til hunden i form med både ”stretching” og body work.  Planen er nå også å gå til anskaffelse av  "Pilates for Pooches".

 

 

For min del så startet ikke kurset så bra med Siena. Hun tok den første økten på den første øvelsen greit, men etter det så mistet hun hodet og løp ut for å ”ta” en annen hund. Siena er nok reaktiv og det slår ut når noe blir skummelt og kanskje kombinert med høyt stress. Poenget er at jeg må gjøre noe med det for å få det under ”kontroll”. Jeg vet vel egentlig hva jeg må gjøre, men tror uansett at det er en stor fordel for meg å få hjelp av en som kan dette. Med litt jobb her så kommer Siena til å bli veldig bra. På resten av øvelsene så hadde vi en langline på Siena slik at hun ikke fikk anledning til å gjøre det igjen. Dette fungerte veldig bra og jeg synes det virker som Siena klarer å komme fort ned igjen etter slike situasjoner.

Søndagen derimot var veldig bra. Siena jobbet bra med meg og vi hadde fin kontakt under sirkelarbeidet og fokuset var på meg. Hun brydde seg heller ikke noe om de andre hundene som var i nærheten. Med det så mener jeg at hun registrerte at de var der, men gjorde ingen utfall slik som dagen før. På øvelsene så skjønte jeg at hun hoppet bra, men fortsatt prøvde og finne ut av det der med distansedelen av et hopp. Siena kunne kanskje være litt fortung pga. lina hun hadde hengene etter seg.

Nå er det bare og jobbe med hoppteknikken slik at vi er klare for et oppfølgings kurs. Forhåpentligvis til våren

Felttrening

Da er jeg endelig i gang med felttrening med Tulli og en del av det tar jeg også med Siena. Jeg har endt opp med å benytte metoden som står i Agility Right from the start. Det betyr at jeg skal bruke både en ”target” og ”freeshaping”. Grunnen til det er at jeg da kan variere mellom metodene og at det vil kunne gi en raskere og mer solid fremgang.


Jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal bruke nesedytter eller ikke, men kommer til å trene inn dette uansett som en egen øvelse. Da kan jeg legge på dette hvis det blir nødvendig.

I førsteomgang så skal jeg lære både Tulli og Siena en ”fot target”. Det betyr at de skal lære seg og tråkke på noe som jeg legger på bakken. Som f.eks en musematte med minst en labb. Grunnen til at kriteriet er bare en labb er fordi fokuset skal ligge på og trene dem opp til å tråkke på ”targeten” så fort som mulig. Når ”targeten” settes foran kontaktfeltet så kan jeg sette kriteriet til begge labbene på hvis det er nødvendig.

Fot targeten skal forhåpentligvis se slik ut:

1. Hunden løper til targeten
2. Treffer den med minst en labb, samtidig som den kroppen rettet fremover.
3. Holder posisjonen på targeten og venter på start signal
4. jeg gir start signalet
5. Hunden starter på signalet

Jeg kommer også til å jobbe med en 2av/2på samtidig, men ikke på selve hinderet. Her handler det om og shape Tulli/Siena til og tråkke over en kant med begge labbene.

Adferden skal da se slik ut:

1. Starter på et sted som er høyere en bakken.
2. Hunden skynner seg til kanten, tråkker over kanten så fort den bare kan og bråbremser med fremlabbene på bakken.
3. Holder possisjonen mens den venter på et fri signal
4. Når den får signalet så spurter den videre.

Litt flere tanker rundt valg av felt

Nå som jeg sånn delvis har bestemt meg for hva slags felt jeg skal ha så må jeg lage meg en plan.

På Tulli så satser jeg som sagt på 2av2på på stigen og vippa.

En av tingene jeg bør ta stilling til er om jeg vil ha nesedytter eller ikke.

Hensikten med nesedytter slik jeg har forstått det er at hunden får en oppgave som den skal gjøre når den kommer til posisjonen sin. Det betyr at den skal løpe helt ned og stelle seg med baklabbene på feltet og forlabbene på bakken. Når den har kommet i denne posisjonen så skal det dytte snuta i bakken. Da kan man igjen velge om man skal trykke nesen ned i bakken og holde den der til du gir beskjed om noe annet eller at den trykker nesen i bakken gang på gang som en kylling eller hakkespett. Fordelen med den siste er at det er en mer aktiv adferd en den andre som da blir mer passiv. Nesedytter gjør også slik at hunden din ikke snur seg og ser på deg for å vente på ”fri” signalet og retningen blir da fremover.

Mulige ulemper med nesedytter er at fokuset fort kan bli på nesedyttene istedenfor selve posisjonen. Dette kan muligens forvire hunden da den ikke forstår hvordan sluttposisjonen egentlig skal være.

Så da har jeg tre fremgangs måter til 2av/2på.:

• Nesedytter som beskrevet i denne artikkelen av Rachel Sanders
• Bruke noen små gjerder i enden av feltet (slike som man har rundt blomsterbed) Rachel Sanders har skrevet om hvordan hun lærer inn dette istedenfor 2av/2på i Clean Run oktober 2009 og november 2009 utgavene. Så hun har da endret på hva hun synes er best.
• Den siste er metoden som står i Agility right from the start.

Slik jeg har forstått det ut i fra Sanders sin artikkel så bruker hun bare nesedyttene på hunder som skal lære felt på nytt.

Så ut i fra dette så bør jeg lære både Siena og Tulli nesedytter. På Tulli så blir det nyinnlæring og derfor bør jeg kanskje ha nesedytter. Når det gjelder Siena så skal jeg satse på løpende (tror jeg), men skal uansett lære henne nesedytter som et triks. Da kan jeg overføre dette til feltene hvis løpene ikke går som det skal.

I ”Agility Right from the start” så er det også noen punkter som jeg må vurdere før jeg velger hva slags felt jeg vil ha

Er den tydelig definert?

• Den bør være svart hvit slik at det er lett for hunden og forstå hva den skal gjøre og at den kan utføre den riktig hver gang. Den bør også være slik at det er lett for deg og holde deg til kriteriene. Ut i fra dette så er løpende felt vanskelig og nesedytter kan gjøre det vanskeligere enn nødvendig.

Involverer den kanten på hinderet?

Hvis du vil at den skal kunne ta hinderet på egenhånd så må den ha et spesifikt sted og sikte på. Ved å velge kanten av hinderet så får du en hund som alltid løper helt ned for å utføre det den er bedt om.

Her blir vel også løpende felt vanskeligere enn alternativene.

 

Løpende felt eller ta av to på, hva skal jeg velge ?

Jeg driver fortsatt og lurer på hva slags felt jeg vil ha på Siena, og valget står mellom løpende eller 2 av 2 på. Før så hadde jeg inntrykk av at man kunne spare mye tid på løpende, men har skjønt at det kanskje ikke er så mye allikevel. Har du en veldig bra 2av2 på så behøver ikke forskjellen bli så stor. Her ønsker du jo at hunden skal løpe ned til sin posisjon i enden av hinderet så fort så mulig og da kan man bare ”slippe” tidligere på konkurranser. Jeg prøvde å se litt på dette under VM og man kunne lett se hvem som hadde hva. Selv om de ”slapp opp” tidlig så ble det en nedbremsing og i mange tilfeller også en markert 2av2 på og de tapte noe tid. Derfor føler jeg at løpende er fortsatt raskest, men kanskje ikke nok i forhold til at det nødvendigvis lønner seg.

Med 2av2 på så får du ganske sikre felt og det hjelper ikke hvor rask hunden er hvis den får felt feil. Inntrykket mitt er også at det er vanskeligere og lære sikre felt med løpende. Så på dette området så heller jeg mest mot 2av2 på.

Slik jeg har forstått det så er også mindre sjanse for skader med løpende og da spesielt i forhold til mønet.

Så det jeg har kommet frem til så langt er følgende:

På Tulli skal jeg lære inn 2av2 på. Tulli kan ikke felt i det hele tatt så det blir helt ”bingo” om hun tar dem eller ikke. Hvis vi bremser ned så tar hun feltene. Jeg vil derimot ha løpende på mønet.

På Siena satser jeg på løpende felt.

I første omgang så satser jeg på å trene felt med Tulli først og skal bruke tiden fremover nå og vintertreningen på dette. Jeg venter litt med felt trening på Siena da det er mer en nok av andre ting for henne å trene på, men hvis ting går bra så kan det jo skje før.

Så det jeg må få gjort aller først er og finne lit mer ut av hvordan jeg skal gå frem og så få laget meg en god plan. Det er vel et fint prosjekt som jeg kanskje bør ha ferdig til mandag, slik at Tullis første felt trening blir 18.oktober

Banetreningen

På lørdagen som var så lagde jeg to baner inspirert av VM banene for stor hund. Hinder 1-6 (hvit) er fra hoppbanen mens 7-16 er inspirert av standad banen. Noen forandringer måtte jeg gjøre. De svarte tallene blir en ren hoppbane. Hensikten min for denne treningen var og se litt hvordan vi ligger ann og hva jeg vil legge fokuset på i forhold til treningen av Tulli og min forståelse av systemet som jeg prøver og følge.(Derret sitt system)

 

 

Synes selv at det var mye som gikk bra, men av hoved tingene som jeg må gjøre noe med er felt. Tulli har ikke noen form for felt i det hele tatt. Det er også tydelig at vi ikke har vært på vippa på en stund også. Langhopp ut i intet, med fremforbytte og bakombytte må jobbes med. Samme gjelder oxer. Vi må også fortsette og jobbe med slalom inganger. Den har blit utrolig mye bedre en det den var, men den må vedlikeholdes og kan bli bedre. Synes ikke at jeg bommet så altfor mye med timingen, litt sen kanskje og at jeg må se litt på min plasering. Jeg må generelt bli tryggere på systemet, så her er det og se igjennom DVD’ne igjen. Bakombytter er vel også noe jeg må gjøre noe med siden Tulli lett “flikker” når jeg presser på linjen.

Når det gjelder Siena så skal jeg legge ned mye mere tid i grunnferdigheter. Det har ikke blitt så mye trening i det siste da hun har vært litt “rar”. Hun har ikke hatt lyst til å trene og virker litt “redd”. Satser på at mye av det er alderen hun er i, det kan også være at hun synes at jeg blir for masete og “pågående” som følge av det med alderen.