Treningstur rund Hvervenbukta

Endelig så ser det ut som om vi ser lyset i enden av tunllen. Det virker som om de “alderstingene” begynner og gi seg litt. Siena jobber mer konsentrert og blir ikke like lett skremt som før. Det kan også virke som om hun våger litt mere også. Vi har trent litt på sirkeltrening, inkalling, sitt osv. i en nedlagt barnepark. Det som er ganske fint her er at den er inngjerdet så jeg behøver ikke være bekymret for at hun skal gjøre noe “galt” uten at jeg får tak i henne. Dette gjør vel også at jeg blir litt mer avslappet også noe som også er en fordel. Nå går også gangveien forbi parken slik at vi får forstyrrelser av alt som kan gå forbi, av hunder, barn, sykler osv.

Siden det gar gått ganske bra her så tenkte jeg at vi skulle trene litt på forbipaseringer på tur i dag. Går man rund hvervenbukta på en søndag formidag/ettermidag så møter man helt sikkert på en del hunder, noe vi også gjorde. Dette gikk vel egentlig veldig bra med tanke på at Siena ikke brydde seg om dem i det hele tatt og gikk som regel rett forbi. Når vi møtte hunder som var løse så snuste hun så vidt på dem før hun gikk videre.

Så den rusingen han gjør mot hunder i bånd er nok mest når hun er løs og “gira”, så vi skal nok få løst det.

Det som var litt kjedelig på turen er at inkallingen min er heller dårlig. På hundejordet fungerte den ganske bra, men når vi kom inn i skogen så var den som blåst bort.  Vi må få jobbet mer med dette også.

Her  er Siena på vei tilbake på en inkalling. Når hun først kommer så er det i 110…..

og belønnes med drakamp

 

Gjeterkurs på Kronbacken

Forrige helg var vi på et gjeterkurs hos Heidi på Kronbacken. Dette var et utrolig vellykket kurs og vi hadde det kjempe gøy. Siena fortsatte der vi slapp sist og  tente til enda mer på sauen med alle de urfordringene det gir. Vi jobbet i hovedsak med at Siena skulle flanke sauene og ikke skjere inn mot dem når hun skiftet retning. Når hun skar inn så ruset hun mot sauene og mistet litt hode. Siena har også lettere for å gå rundt på høyre (tror jeg det var) i forhold til venste.

Når jeg prøvde og stoppe henne med å slå pisken i bakken for å få henne til å vike så hauset det henne bare enda mere opp så til slutt var vi nødt til å ta tak i denne rusingen. Etter at vi hadde fått “banket” litt vett inn i skalle på henne så ble det mye bedre. Siena skjønte at jeg mente alvor når jeg sa at det var “mine” sauer og hun måtte høre på meg hvis hun skulle få lov til å fortsette. Da fikk vi mer kontroll og Siena gjetet med mer konsentrasjon, noe som ga meg mer kontroll.

Siena er fortsatt veldig ung og kan modnes mer. Derfor så er det kanskje greit at hun får vente til våren før vi gjeter på nytt. Skulle det dukke opp en mulighet til så spørs det vel om vi klarer og holde oss unna

En ting er sikkert og det er at vi skal ta gjeter prøven !!!! (må bare finne noen og trene på)

Denne filmen er fra begynelsen av kurset

Denne filmen er fra slutten av kurset . Siena hører mer på meg og har bedre avstand:

Vi avsluttet det hele med å trene litt på driv, det at Siena skulle flytte sauen

Legger også med to filmer av Milo. (Milo’s far er morfaren til Siena ) Hvis jeg ikke husker helt feil så er Milo 6 måneder og det er første gangen den er på sau. I begynnelsen så får den litt hjelp av Rio til å få sauene til å bevege seg (film 1)

Til slutt en liten film ned Rio, broren til Siena

To filmer fra gjeterkurset

Her er to filmer fra gjeterkurset på søndag. I den ene filmen så jobber vi med ligg. Siena skal legge seg når hun får den komandoen, noe som jeg slet mye med. Noe av årsaken til det er at jeg ikke var konsekvent. Når hun fikk beskjeden så skulle hun ligge uansett, ingen steg fremover, tilbake eller til siden. Alt for ofte så fikk hun lov til å ignorere det og belønnet seg selv med og hjete videre. Jeg er ganske sikker på at hvis jeg er konsekvent og tydelig her, så skjønner hun det fort. Det må være sbart/hvitt.

Det blir jo egentlig det samme som startene i agility, her skal hun heller ikke røre på en labb før hun får starte.

På den andre filmen så jobber vi først og fremst med skjerming. Det er meningen at jeg skal gå i et åtte tall, noe jeg ikke helt får til ;)

På begge filmene er det redigert ned til der jeg føler at vi får det litt til :). Øktene var på ca 10 minutter og Siena fikk 4 på lørdag og 5 på søndag

 

 

Gjeterkurs

I helgen gikk turen til Mysen for et gjeterkurs med Alexander Strøm. Så langt så har Siena bare møtt sau en gang før og det var på vapletreffet hos Heidi i mai. Siena tente vel ikke på sauene den gangen og det var mest jaging. Derfor var vi veldig spent på hvordan dette skulle gå.

Vi trente i et kve med tre sauer som var vant til unge hunder og var derfor veldig snille. Vi startet med å ha Siena i en langline og lot henne følge sauene samtidig som jeg skulle stoppe henne når hun ble for het og ville jage dem. Det jeg skulle se etter var om halen ble høy, og om hun reiste bust. Siena satt også opp farten når hun ble for ivrig. Når dette skjedde så skulle jeg stoppe med lina. Når hun roet seg ned så fikk hun fortsette. Det som skjedde ofte med Siena var at når lina ble stram så tok hun av. Det er i den situasjonen jeg skulle ha en ”legg deg” kommando. Når jeg merket at hun ble for fyrrig så skulle jeg kunne ha kommandert henne til å legge seg. Når hun da slappet av så kunne hun få lov til å jobbe videre. Dessverre for meg så var det et verktøy vi ikke hadde på plass. Nå viste Siena også at hun ikke kom til å skade sauene selv om hun gjorde utfall mot dem. Derfor fikk hun gå løs og vi jobbet med skjerming og jeg måtte vise Siena at det var jeg som ”eide” sauene.

Jeg har også skjønt at det å jobbe med gjeting er noe helt annet enn alt annet vi trener på. Jeg er vant til å jobbe med å belønne det vi ønsker med godbiter og lek. Det vi ikke vil ha ignoreres og belønnes ikke. Her fungerte det litt annerledes. Den største belønningen Siena kunne få er jo og få lov til å gjete. Så når hun gjør som hun skal så får hun fortsette, Det gjør at riktig adferd blir superbelønnet. Her går det derimot ikke an å ignorere feilene fordi da fortsetter hun å gjete og blir belønnet for det også. Det betyr at man må stoppe henne på en eller annen måte når det blir feil som og bruke en kjepp til å slå i bakken, en pisk som lager et smell i lufta osv. Med andre ord så må man bruke straff. Problemet med straff er at det må være hardt nok til at hun bryter adferden og prøver noe nytt. Hva som er hardt er opp til den enkelte hund å avgjøre. For noen så holder det med et strengt blikk og for andre så må man gå mer fysisk til verk. Siena tilhører ikke den første kategorien når det kommer til gjeting. Her er iveren til å få gjete så stor at hun tåler utrolig mye.

En annen grunn til at man ikke kan ignorere feil er at man jobber med levende dyr og må beskytte sauene.

Det som var veldig morsomt å se var at når man fant det hjelpemidlet man måtte ha for å bryte feilene så valgte de rett løsning veldig fort og holt seg til det.

Når det kommer til gjetingen fremover så tror jeg at det viktigste for meg å få på plass er en bombesikker ”legg deg"-kommando” slik at jeg får roet henne ned når hun ”mister hodet”. Det jeg også må huske på da er at når jeg gir kommandoen så må hun gjøre det før hun får fortsette og at jeg ikke må gi meg på det.

Hoppteknikkurs

I helgen har vi hatt et hoppteknikkurs med Vappu. Jeg har for så vidt hatt en forståelse for at hopping ikke bare handler om å komme over en pinne og dette fikk jeg bekreftet i løpet av denne helgen.
Det å hoppe er en ferdighet som best år av syv del-ferdigheter

1. Linje (path) – Handlingen viser dette og er lett for hunden
2. Distanse – Hvor langt er det mellom hinder 1 og 2, hvor mange ”strides”, hva slags ”strides”. Mot, selvdisiplin og motivasjon er med på å påvirke antall ”strides” hunden bruker. Distanse er vanskelig for hunden
3. Satspunkt (take off) – Hvor høyt og langt hinderet er påvirker dette. Forskjellige hunder kan også ha egne preferanser for dette. Denne delferdigheten er utfordrende for hunden.
4. Vektoverføring (Weight transfer) – Er i det øyeblikket hunden tar av og at den flytter vekten bakover. Når dette ikke skjer kan det være fordi det kan være vondt og kroppstyper. (det er flere punkter, men jeg klarer ikke å tyde mine egne notater...) Vekt- overføringen er vanskelig.
5. Vinkel (angel of elevation) – bestemmes av høyden på hoppet, retningen du skal og hundens fart.
6. Høyde – Dette er det letteste for hunden
7. Rebalansere – Dette kan være utfordrende for hunden hvis den bommer på ”take off”. Her trenger også hunden ”core muscells” i bena.

Så ut i fra dette så er det lett å forstå at det å hoppe er ganske krevende for en hund, og at hvis den får bestemme så går den vel helst rundt eller under.
I tilegg til selve hoppteknikkøvelsen så må man også holde kroppen til hunden i form med både ”stretching” og body work.  Planen er nå også å gå til anskaffelse av  "Pilates for Pooches".

 

 

For min del så startet ikke kurset så bra med Siena. Hun tok den første økten på den første øvelsen greit, men etter det så mistet hun hodet og løp ut for å ”ta” en annen hund. Siena er nok reaktiv og det slår ut når noe blir skummelt og kanskje kombinert med høyt stress. Poenget er at jeg må gjøre noe med det for å få det under ”kontroll”. Jeg vet vel egentlig hva jeg må gjøre, men tror uansett at det er en stor fordel for meg å få hjelp av en som kan dette. Med litt jobb her så kommer Siena til å bli veldig bra. På resten av øvelsene så hadde vi en langline på Siena slik at hun ikke fikk anledning til å gjøre det igjen. Dette fungerte veldig bra og jeg synes det virker som Siena klarer å komme fort ned igjen etter slike situasjoner.

Søndagen derimot var veldig bra. Siena jobbet bra med meg og vi hadde fin kontakt under sirkelarbeidet og fokuset var på meg. Hun brydde seg heller ikke noe om de andre hundene som var i nærheten. Med det så mener jeg at hun registrerte at de var der, men gjorde ingen utfall slik som dagen før. På øvelsene så skjønte jeg at hun hoppet bra, men fortsatt prøvde og finne ut av det der med distansedelen av et hopp. Siena kunne kanskje være litt fortung pga. lina hun hadde hengene etter seg.

Nå er det bare og jobbe med hoppteknikken slik at vi er klare for et oppfølgings kurs. Forhåpentligvis til våren

Felttrening

Da er jeg endelig i gang med felttrening med Tulli og en del av det tar jeg også med Siena. Jeg har endt opp med å benytte metoden som står i Agility Right from the start. Det betyr at jeg skal bruke både en ”target” og ”freeshaping”. Grunnen til det er at jeg da kan variere mellom metodene og at det vil kunne gi en raskere og mer solid fremgang.


Jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal bruke nesedytter eller ikke, men kommer til å trene inn dette uansett som en egen øvelse. Da kan jeg legge på dette hvis det blir nødvendig.

I førsteomgang så skal jeg lære både Tulli og Siena en ”fot target”. Det betyr at de skal lære seg og tråkke på noe som jeg legger på bakken. Som f.eks en musematte med minst en labb. Grunnen til at kriteriet er bare en labb er fordi fokuset skal ligge på og trene dem opp til å tråkke på ”targeten” så fort som mulig. Når ”targeten” settes foran kontaktfeltet så kan jeg sette kriteriet til begge labbene på hvis det er nødvendig.

Fot targeten skal forhåpentligvis se slik ut:

1. Hunden løper til targeten
2. Treffer den med minst en labb, samtidig som den kroppen rettet fremover.
3. Holder posisjonen på targeten og venter på start signal
4. jeg gir start signalet
5. Hunden starter på signalet

Jeg kommer også til å jobbe med en 2av/2på samtidig, men ikke på selve hinderet. Her handler det om og shape Tulli/Siena til og tråkke over en kant med begge labbene.

Adferden skal da se slik ut:

1. Starter på et sted som er høyere en bakken.
2. Hunden skynner seg til kanten, tråkker over kanten så fort den bare kan og bråbremser med fremlabbene på bakken.
3. Holder possisjonen mens den venter på et fri signal
4. Når den får signalet så spurter den videre.

Litt flere tanker rundt valg av felt

Nå som jeg sånn delvis har bestemt meg for hva slags felt jeg skal ha så må jeg lage meg en plan.

På Tulli så satser jeg som sagt på 2av2på på stigen og vippa.

En av tingene jeg bør ta stilling til er om jeg vil ha nesedytter eller ikke.

Hensikten med nesedytter slik jeg har forstått det er at hunden får en oppgave som den skal gjøre når den kommer til posisjonen sin. Det betyr at den skal løpe helt ned og stelle seg med baklabbene på feltet og forlabbene på bakken. Når den har kommet i denne posisjonen så skal det dytte snuta i bakken. Da kan man igjen velge om man skal trykke nesen ned i bakken og holde den der til du gir beskjed om noe annet eller at den trykker nesen i bakken gang på gang som en kylling eller hakkespett. Fordelen med den siste er at det er en mer aktiv adferd en den andre som da blir mer passiv. Nesedytter gjør også slik at hunden din ikke snur seg og ser på deg for å vente på ”fri” signalet og retningen blir da fremover.

Mulige ulemper med nesedytter er at fokuset fort kan bli på nesedyttene istedenfor selve posisjonen. Dette kan muligens forvire hunden da den ikke forstår hvordan sluttposisjonen egentlig skal være.

Så da har jeg tre fremgangs måter til 2av/2på.:

• Nesedytter som beskrevet i denne artikkelen av Rachel Sanders
• Bruke noen små gjerder i enden av feltet (slike som man har rundt blomsterbed) Rachel Sanders har skrevet om hvordan hun lærer inn dette istedenfor 2av/2på i Clean Run oktober 2009 og november 2009 utgavene. Så hun har da endret på hva hun synes er best.
• Den siste er metoden som står i Agility right from the start.

Slik jeg har forstått det ut i fra Sanders sin artikkel så bruker hun bare nesedyttene på hunder som skal lære felt på nytt.

Så ut i fra dette så bør jeg lære både Siena og Tulli nesedytter. På Tulli så blir det nyinnlæring og derfor bør jeg kanskje ha nesedytter. Når det gjelder Siena så skal jeg satse på løpende (tror jeg), men skal uansett lære henne nesedytter som et triks. Da kan jeg overføre dette til feltene hvis løpene ikke går som det skal.

I ”Agility Right from the start” så er det også noen punkter som jeg må vurdere før jeg velger hva slags felt jeg vil ha

Er den tydelig definert?

• Den bør være svart hvit slik at det er lett for hunden og forstå hva den skal gjøre og at den kan utføre den riktig hver gang. Den bør også være slik at det er lett for deg og holde deg til kriteriene. Ut i fra dette så er løpende felt vanskelig og nesedytter kan gjøre det vanskeligere enn nødvendig.

Involverer den kanten på hinderet?

Hvis du vil at den skal kunne ta hinderet på egenhånd så må den ha et spesifikt sted og sikte på. Ved å velge kanten av hinderet så får du en hund som alltid løper helt ned for å utføre det den er bedt om.

Her blir vel også løpende felt vanskeligere enn alternativene.

 

Løpende felt eller ta av to på, hva skal jeg velge ?

Jeg driver fortsatt og lurer på hva slags felt jeg vil ha på Siena, og valget står mellom løpende eller 2 av 2 på. Før så hadde jeg inntrykk av at man kunne spare mye tid på løpende, men har skjønt at det kanskje ikke er så mye allikevel. Har du en veldig bra 2av2 på så behøver ikke forskjellen bli så stor. Her ønsker du jo at hunden skal løpe ned til sin posisjon i enden av hinderet så fort så mulig og da kan man bare ”slippe” tidligere på konkurranser. Jeg prøvde å se litt på dette under VM og man kunne lett se hvem som hadde hva. Selv om de ”slapp opp” tidlig så ble det en nedbremsing og i mange tilfeller også en markert 2av2 på og de tapte noe tid. Derfor føler jeg at løpende er fortsatt raskest, men kanskje ikke nok i forhold til at det nødvendigvis lønner seg.

Med 2av2 på så får du ganske sikre felt og det hjelper ikke hvor rask hunden er hvis den får felt feil. Inntrykket mitt er også at det er vanskeligere og lære sikre felt med løpende. Så på dette området så heller jeg mest mot 2av2 på.

Slik jeg har forstått det så er også mindre sjanse for skader med løpende og da spesielt i forhold til mønet.

Så det jeg har kommet frem til så langt er følgende:

På Tulli skal jeg lære inn 2av2 på. Tulli kan ikke felt i det hele tatt så det blir helt ”bingo” om hun tar dem eller ikke. Hvis vi bremser ned så tar hun feltene. Jeg vil derimot ha løpende på mønet.

På Siena satser jeg på løpende felt.

I første omgang så satser jeg på å trene felt med Tulli først og skal bruke tiden fremover nå og vintertreningen på dette. Jeg venter litt med felt trening på Siena da det er mer en nok av andre ting for henne å trene på, men hvis ting går bra så kan det jo skje før.

Så det jeg må få gjort aller først er og finne lit mer ut av hvordan jeg skal gå frem og så få laget meg en god plan. Det er vel et fint prosjekt som jeg kanskje bør ha ferdig til mandag, slik at Tullis første felt trening blir 18.oktober

Banetreningen

På lørdagen som var så lagde jeg to baner inspirert av VM banene for stor hund. Hinder 1-6 (hvit) er fra hoppbanen mens 7-16 er inspirert av standad banen. Noen forandringer måtte jeg gjøre. De svarte tallene blir en ren hoppbane. Hensikten min for denne treningen var og se litt hvordan vi ligger ann og hva jeg vil legge fokuset på i forhold til treningen av Tulli og min forståelse av systemet som jeg prøver og følge.(Derret sitt system)

 

 

Synes selv at det var mye som gikk bra, men av hoved tingene som jeg må gjøre noe med er felt. Tulli har ikke noen form for felt i det hele tatt. Det er også tydelig at vi ikke har vært på vippa på en stund også. Langhopp ut i intet, med fremforbytte og bakombytte må jobbes med. Samme gjelder oxer. Vi må også fortsette og jobbe med slalom inganger. Den har blit utrolig mye bedre en det den var, men den må vedlikeholdes og kan bli bedre. Synes ikke at jeg bommet så altfor mye med timingen, litt sen kanskje og at jeg må se litt på min plasering. Jeg må generelt bli tryggere på systemet, så her er det og se igjennom DVD’ne igjen. Bakombytter er vel også noe jeg må gjøre noe med siden Tulli lett “flikker” når jeg presser på linjen.

Når det gjelder Siena så skal jeg legge ned mye mere tid i grunnferdigheter. Det har ikke blitt så mye trening i det siste da hun har vært litt “rar”. Hun har ikke hatt lyst til å trene og virker litt “redd”. Satser på at mye av det er alderen hun er i, det kan også være at hun synes at jeg blir for masete og “pågående” som følge av det med alderen.

Timingen på fremforbytte.

Veldig ofte når jeg har gått med Tulli så har jeg egentlig ikke tenkt så mye på timingen min når jeg utfører et fremforbytte. Så på forrige trening så bestemte jeg meg for å filme alle fremforbytte øvelsene i en dobelt boks for å  kunne se hvordan de egentlig var. Utgangspunktet er at jeg skal senke farten inn mot possisjonen jeg skal være i (positional cue)  og utføre byttet i det Tulli løfter forlabbene for å hoppe. Så var det og se om jeg klarer og utføre teorien i praksis.

Jeg gikk i gjennom alle øvelsene på både høyre og venstre side

Hopp 1) Her er jeg ørlite sen

Hopp2)Her synes jeg den ser veldig bra ut :)

Hopp 3) Her er jeg veldig sen og er vel i dårlig possisjon også.

Hopp 4)Her er jeg fortsatt veldig sen, men er vel i bedre possisjon

Hopp 5) Her er jeg også sen

Hopp 6) Er litt vanskeligere og se her, men er nok sen siden Tulli tar en stor sving

Hopp 7)  Er en serpentin som jeg føler at jeg er veldig usikker på med tanke på nesten alt. Den ser grei ut

Hopp 8) Blir vel mye av det samme som ved hopp 7

Konklusjonen er vel at når det gjelder timingen min så er jeg sen så jeg må finne ut av dette. Når er det heldigvis bedre og være sen en for tidlig da. Når det gjelde mine bevegelser og plasseringer så må nok de forbedres også. Så det er på tide og se igjennom de filmene jeg har slik at jeg får luket ut det jeg er usikker på :)

Hoppteknikk trening

Nå har jeg endelig kommet i gang med litt hopptrening med Siena. På den siste treningen så trente vi på staight-line-equal-distance og bend work. Avstanden mellom hinderene var 4 fot og jeg bruker to forskjellige størelser på takrennene. De største er ca 3 tommer bredere, men kunne kanskje har vært noe høyere.

 

Så litt om den siste treningen. På den første griden så setter jeg Siena  i en sitt mens jeg går til enden med belønningen som er en leke. Jeg  passet på at jeg også fikk belønnet at hun ble sittende til jeg ga start signalet. Jeg er litt usikker på om jeg skal gjøre dette på neste økt. Litt av grunnen til det er fordi jeg da trener to ting på en gang, og er litt usikker på om det da går litt utover konsentrasjonen og iveren på selve hopteknikk øvelsen som er det vi egentlig trener på her.

På det første hoppet er jeg ganske fornøyd med “blien” og hun rører ikke på en labb før hun får start signalet. Hun tar forsåvidt det først hinderet relativt greit, men tar for mye i til det neste og lander alt for nærme hinder to.  Forlabbene hvner helt inntil den siste takrennen og baklabbene lander ført etter.

På hopp 2 så blir hun bra når jeg går i fra slik at jeg  går tilbake og belønner. Når jeg derimot skal starte henne så er hun på vei til å begynne og starte litt før, men ombestemmer seg. Hun får en litt “gynge” start som gir henne en litt dårlig start tror jeg. Selve hoppene virker bedre en første gangen og hun beregner avstandene bedre ser det ut til.

På hopp 3 så har hun startet før jeg har gitt signal så derfor gjør jeg som jeg gjør for å se om jeg får henne til å starte og belønner når hun ikke gjør det. Er ikke fornøyd med starten uansett da hun for det første ikke “følger helt med” og at hun rører på en labb. Det er pga. av dette jeg da tenker at jeg ikke skal sette henne i noen bli neste gang og heller trene mer på dette for seg selv og holde det som to seperate øvelser litt til. Uansett så synes jeg at hun bedømmer avstandene bedre nå enn på forrige.

Det er ganske morsomt og se at hun korrigerer stegene for da er det jo tydelig at det foregår noe i hodet på henne også.

Når det gjelder bendwork så har hun bare tatt dette en gang før og jeg synes det gikk fortere denne gangen. Hun holder seg  relativt tett til vingene og innersvingen. På den siste økten så går det fortere og jeg synes den virker tettere. Her har jeg også økt avstanden fra jeg slipper henne  frem til hinderene. Jeg er fornøyd med at hun går frem til hinderene og ikke kutter inn foran for ta leken. Det viser vel at hun har forstått oppgaven på en måte. På denne øvelsen så setter jeg henne ikke i noe bli da den er vanskeligere en den forrige griden.

Til neste gang så skal jeg ha 5 hindere i steden for 3 på bend work griden, og at jeg skal introdusere en ny grid også. “Slice” tror jeg at den heter. Kan kanskje legge på et hinder til på den første, men da må jeg bare ordne meg noen flere “speedbumps”/takrenner :)

Målsetningen og plan

Har jobbet videre med målsetningene for agilityen. Jeg er først nødt for og danne meg et bilde for hvordan jeg vil at min agility skal se ut. Da med både hovedlinjer og delt opp i hvert enkelt hinder osv. Når dette er på plass så er det mye enklere og lage konkrete planer siden jeg da vet hvor vi skal. Skal prøve og få ned målsetningene i løpet morgen dagen og skrive dem opp på denne siden. Den vil hele tiden være under utvikling :)

Litt treningsoppdatering

I dag har vi vært en tur i drøbakk og trent med Tulli og Siena. Catherine trente mest med Tulli så jeg gikk bare en gang og fikk trent litt på serpentiner. Jeg sliter litt med å komme meg i riktig posisjon og så er som vanlig timingen min litt treg tror jeg.

Med Siena så fikk vi trent litt på target trening, hun skulle løpe frem og sette begge forlabbene på en papptalerken som lå på bakken. Dette gikk ganske bra, men jeg knoter litt med hvordan jeg gir belønningen. Jeg klikker når hun tråkker på talerkenen og gir henne godbitene mens hunfortsatt  står på¨tden. Det er kanskje lurere og kaste dem litt bort etter klikket slik at vi kan starte på en ny repitisjon med en gang.

Vi fikk også trent litt på og hente noe jeg kaster og at hun leverer den i hånda. Det blir vel en form for apport, men jeg krever ikke at hun skal komme og sette seg ved siden av meg osv. Dette gikk også ganske bra og hun leverte ca 8 av 10 ganger. De to gangene hun ikke gjorde det så var det gor stor forstyrrelse.

Ellers så trente vi også på at hu skal plukke opp en gjenstand (liten plast ring) og legge det oppi en bøtte. Dette var første gangen vi trente på dette og vi kom så langt som at hun plukket opp ringen og tok den borti bøtta. Den ene ganngen så datt den oppi bøtta når hun slapp den for å ta godbiten. Er veldig fornøyd med dette.

Jeg synes Siena lærer veldig fort, så da blir det opp til meg hvor flink jeg er til å lage kriterier og planlegge treningene mine. Jo bedre planlagt treningen min er jo fortere kommer jeg i mål siden jeg da ikke surrer så mye.

Så det kommer en plan del III, IV osv.

På tide med en plan II

Så langt så er det vel ikke planen som er satt opp, men heller en målsetning ut i fra hvordan jeg vil at vår agility skal se ut. Jeg fortsetter med utgangspunktet til Susan og den neste delen blir da:

Løper banen i maks fart. Hva som er maks fart er relativt. Forskjellige hunder har forskjellig forutsetninger for fart. Man kan ikke forventeat en Golden Retriver skal kunne løpe like fort som en Whippet f.eks.Det susan kaller for “squirrel speed” er en bra definisjon. Med det menes at hunden skal løpe agility like fort som når den jager noe veldig “kuult”, som et ekkorn (eller katt). I dette tilfelle løper hunden det forteste den kan.

Så hvordan skal man få til dette? Noe man kan passe på er og altid sørge for at hunden har det gøy. Det betyr høy belønningsfrekvens, "super forsterkere” sett fra hundens side, planlagte treninger slik at det blir kvalitet fremfor kvantitet. Her er det nok mye mer som kan føyes til.

På tide med en plan

I det siste så har jeg tenkt litt på hvordan jeg vil at agilityen til meg og Siena skal være. Jeg synes blogg inlegget til Susan Garret er en perfekt mal egentlig og er noe jeg vil strebe etter.

Etter å ha vært på 1. mai stevnet i moss i dag så er jeg enda mer motivert til å få satt opp en relativt detaljert plan på hvordan jeg vil ha det. Jeg fikk ikke gått selv men det er utrolig lærerikt og se på alle som går agility.

Den første delen av planen er der alle løp begynner nemelig startstreken og er en:

1. En bunnsolid, selvsikker “bli” som ikke legger noen demper på iveren på å gå.

På stevnet i dag så var det lett og se viktigheten av dette. De som slet med dette kom fort på etterskudd og begynte og stresse fra hinder 1, og reste av løpet ble og prøve og ta igjenn. Det du har brifet går fort fløyten og reste blir improvisering. Hunder som sniker til seg en skritt her og der kan fort komme for nær hinderet slik at de river, eller løper under det første hinderet. Linjen du har satt dem opp for kan endre seg slik at de kan løpe til feil hinder, utenom hinderet osv.

Det var overraskene mange som ikke hadde en bunsolid “bli” og det gjaldt alle klasser.

Så slik jeg ser for meg Sienas “bli” er at hun sitter uten å flytte en labb, fokuserer rett frem på linjen på gitt signal og starter først på “start signalet” som blir “kjør”.

Inkalling

Det er bare og inrømme det, inkallings treningen til Siena har ikke blitt som forventet og jeg føler at jeg har kludret det til for meg selv. Det vi har brukt er å rope navnet hennes med trykket på “ena”, Dette fungerte fint i begynnelsen og er forsatt effektivt i mange situasjoner enda. Den er veldig dårlig når hun begynner og leker/gjeter andre hunder, fugler osv.

Det som irriterer meg er at jeg burde vist bedre og var litt klar over hva jeg skulle gjøre og hva jeg burde ungå, men alikevel så har jeg gjort en del feil. Jeg tok utgangspunkt i denne artiklen til Susan Garret + noe hun har i eboken Training Tips.

Det og bruke navnet var kanskje ikke det beste da jeg fort bruker det i så mange andre sammenhenger hvor det ikke betyr det samme. Navnet faller bare ut av munnen min  uten at jeg tenker så som et inkalling signal fungerer det ikke like godt lenger.

Så nå begynner vi på nytt, med bedre planlagte treningsøkter på det.

 

Agilitytreningen 29. mars

Tenkte bare og legge ut film fra Tullis trening 29. mars. Vi trente hovedsaklig på serpentiner og litt bakombytter. Siena fikk også prøvd seg litt på tunellen.

 

Valpekurs

På torsdag begynte vi på valpekurs med Din beste venn på rosenholm. Gruppen bestod av to Border Collier, (Siena er en av dem), Jack Russel, Mops, dverg pincher og en Schaefer. En akkurat passe stor gruppe. Fokuset på treningen den dagen var inlæring av sitt, jobbe med øye kontakt og lek. Siena var veldig flink synes jeg. Det var litt små skummelt i begynnelsen, men etter to tre godbiter så var hun i gang. Kurset har også et triks som man skal lære og her er det slalom mellom bena.

Måten de trener inn både sitt og slalom er ved å “lokke” noe som fungerer fint med tanke på at de ønsker og nå ut til “familiehunden” Det fungerte også veldig bra på Tulli. Nå har jeg fått veldig sansen for shaping så vi prøver oss på den måten.

Når det gjelder sitt så har vi belønnet Siena for å tilby det frivillig, og vi har begynt og sette komando på det. Det er kanskje litt tidlig, men så langt så setter hun seg når vi sier det, både fra stående og liggende. Holder vi derimot en godbit forran snuta hennes når hun ligger, så tror jeg at vi sliter litt :-D

På slalomen mellom bena har vi trent med at vi har klikket når hun har tittet i riktig retning for så og gi godbiten slik at hun må gå mellom bena for å få den. Så langt så er vi kommet til at vi klikker når hun har gått igjennom en gang og belønner. Så langt har vi klart tre skritt =)

Søndagstrening

I dag har jeg og Siena vært en tur i Drøbak og trent sammen med Therese med Enya. Vi har jobbet litt med at Siena skal tilby frivillig “sitt”, “dekk” og “stå”. I tillegg så har vi jobbet litt med bakparts kontroll og omvent lokking. Det var dette vi jobbet med litt i dag også.

 

 

Valpekurs, grunnferdigheter osv.

Denne helgen begynte det et valpe og grunnkurs i Drøbak, så vi benyttet sjansen til å ta en tur innom i pausen slik at Siena fikk hilst på flere mennesker og hunder. Føler selv at Siena virker veldig trygg og åpen mot mennesker. Hun tar kontakt samtidig som hun ikke buser frem. Hun virker også veldig trygg på hunder også. Siena og Tulli går bra sammen og vi har dem nå løse i stua sammen, men vi er selvfølgelig til stede. Tulli har gitt Siena beskjed noen ganger, men det er aldri “hardere” enn nødvendig og det er fortjent. Dette har gjort til at det virker som Siena har blitt flink til å lese og forstå andre hunder samtidig som hun ikke er blitt reservert. Så dette lover godt.

I morgen så har jeg planlagt at vi skal dra og trene i drøbak sammen med Therese. Planen er å jobbe med Canis sine grunnferdigheter. Vi har jobbet med “sit”, “dekk” “nesedytter” mot håndflate og targetstick og to labber på en musematte. Det skal bli fint og få noen andre til å se og komme med litt hjelp der det trengs.

Vetrinærbesøk

I dag har Siena vært hos vetrinæren og fått 12 ukers vaksinen. Siena var kjempeflink og reagerte ikke i det hele tatt når hun fikk vaksinen. Hun var også veldig flink når hun fikk vaksinen mot kennelhoste. Den blir ikke lenger satt med sprøyte, men er blitt nesedråper som sprøytes inn i det ene neseboret (snuteboret ?) Så alt står bra til med vårt “lille gull”.

Innkallings trening, agility og litt til

I går var vi en tur i drøbak og trente med Therese. Det var en veldig bra trening, og en av de bedre på en stund. Det var ikke bare fordi været var topp, sol og varmergrader hjelper på humøret nå. Grunnen til at jeg var så fornøyd med agility treningen er at jeg fikk noen svar og hint på hva jeg kan trene mer på. Fokuset mitt var på min timing ved fremforbytter, og Therese hjalp meg med å se på min timing. En av de tingene vi gjorde var at begge skulle si “der” når vi mente at Tulli løftet forlabbene for å hoppe. ( I Clean Run nov. 2008 skriver Derret at han “execute my frontcross as my dog’s front feet come up” )

Jeg er nok fortsatt litt sen og noe av årsaken til det er at jeg ikke har “lært” meg å se når Tulli tar av før hoppet. Jeg fikk også bevist at jeg bør trene mer på “positional cue” i hverfall i forhold til “lead out pivots”. Den første gangen jeg tok det så satset hun mye tidligere en jeg hadde trodd. Så min timing ble da ekstremt sen. Tulli hoppet nok mer som om hun skulle rett frem, noe som førte til en veldig stor sving.

Under er kombinasjonene jeg trente. Hinder 3 ble flyttet tul rødt hinder.

Det ble også to hopp på en hopteknikk øvelse, og det var mest for å prøve og ta et bilde av hvordan det så ut. Jeg burde egentlig tatt av selen, men det glemte jeg helt bort.

 

For Siena sin del så ble det inkallings trening. Og vi fikk kjørt ca 10 – 15 inkallinger. Det ble jo også litt miljøtrening, hilse på Therese, Milli og Enya. Vel hjemme så ble det litt håndterings trening med kloklipp, børsting av pels, se på ører og tenner.

   

Bujabord trening

I går så tok jeg frem bujabordet for Siena i gjenn, men denne gangen var det litt mer skumelt. Hun var mer forsiktig og ikke like komfertabel som sist gang, men det gikk bedere etter hvert. Vi brukte en tennisball under for å gi vipping og vi holder oss der til hun kan stå trygt på brettet mens hun får godbiter og holder balansen.

Vi tok også en ny økt i dag og da var hun mye tøffere. Det var ingen nøling med å gå på bordet og hun hadde det heller ikke travelt med å komme av heller. Vi brukte fortsatt bare en tennisball under. Jeg tror nok at jeg ikke øker før hun står trygt og godt midt på bordet, balanserer det mens hun får godbiter eller leker drakamp.

Tulli fikk også prøvd seg i dag, men her brukte jeg en litt større ball. Tullis største problem er at bordet blir for glatt. Så i tilegg til at det vipper så får hun dårlig feste

Jeg får se om jeg ikke fikset det i løpet av denne uka.

Ellers så jobber jeg med å sette opp en plan for hva vi skal trene på fremover. Inkalling er jo en prioritet som vi trener på hver gang vi er ute. I tilegg skal vi se litt på target trening som nese dytter i hånda osv.

Mandagens agility trening

På mandag var vi en tur i drøbak og fikk trent litt agility mede Tulli. vi trente litt på fremforbytter og 180 graders svinger i en dobeltboks. Tulli var kjempeflink og tok alle svingene og regaerte bra på mine fremforbytter. Vi hadde ganske bra avstand på hinderene slik at det ble lange svinger, noe som ga meg relativt god tid til å komme i riktig posisjon i forhold til neste hinder. En av de tingene jeg skal fokusere på er nin egen timing, vanligvis er den kanskje noe sen, men på mandag var jeg mulig litt for tidlig. Jeg får passe på og filme slik at jeg har muligheten til å se på det etterpå. Vi gikk også følgende kombinasjon

Her gikk det også veldig bra. Tulli tok riktig slalomingang og fulførte slalomen mens jeg kom meg i posisjon for en serpentin ved hinder 3. (2,3 og 4 ble serpentin) #4,#5 og#6 ble en ny serpentin med plasering ved 5. Tulli reagerte også veldig bra på at jeg senket farten etter hinder 8, slik at hun fikk en relativt tett sving etter hinderet og opp mot tunellen. Jeg avsluttet etter stigen.

Det var en veldig fin trening og jeg er fornøyd med både meg selv og Tulli.

Siena var også med på treningen og da for å trene på settingen, hilse på mennesker og hunder. Hun fikk også sett på noen hester.

I går var vi en kort tur i byen med Siena, så da fikk hun kjørt buss for første gang. Det gikk også ganske bra og hun virket avslappet. Bussen gir fra seg en del lyder, så jeg tror hun foretrekker og ta toget.

På lufteturene så har vi også fått trent på inkalling, og hun kommer som ei kule. Så vi får bygge videre på dette og sørge for at den holder seg like bra hele tiden.

Eller så har vi fått hilst på en dame med en stor koffert på hjul og en med en stor ikea pose.

Uka som gikk

For Siena så går det mest i sosialiseringstrening. På torsdag var hun med Catherine på jobben igjen og vi tok toget inn alle tre. Siena var litt skeptisk først, la litt på ørene og var litt stresset, men det gikk fort over. Etter det slappet hun av og på veien hjem sov hun på gulvet. Hun var nok litt sliten tenker jeg, fordi det er mange inntrykk, lyder og lukter på “byen”. Byturen ga også muligheten til å trene på heis og flere mennesker.

I går tok vi med Siena og Tulli ned på en liten treningsbane slik at de kunne være sammen ute og “bonde” mer. Tulli er faktisk veldig tålmodig med Siena ute. Når Siena hopper opp mot Tulli, så snur hun bare hodet vekk og demper. Skulle hun legge inn et lite knurr, så er Siena flink til å lese det og roer seg litt, for en stund. I går så ble Tulli nesten med på lek to ganger så det er bra. Spike (golden retriver) kom også en tur innom og hilste på Siena. Spike er veldig flink med valper, så Siena liker han.

I går hadde vi også Siena i bilburet for første gang når vi kjørte. Det gikk også veldig bra og på veien hjem så sovnet hun.

Av litt mere mentale ting så har vi begynt med litt klikkertrening. Trent på å sette labbene på en boks (en økt bare så langt) og nesedytter i hånda. Dette var litt vanskelig siden jeg surrer når jeg skal trykke på klikkeren, gi godbit og holde frem den ene hånda som target. Jeg trenger tre armer. Løsningen er bare å betinge et ord som en erstatter for klikket. Yes eller Jazz vil nok gjøre susen tenker jeg.

Vi har også trent på Sitt og Dekk. Dette har vi gjort ved at vi først leker litt, stopper å leke og begynner å leke når hun selv tilbyr ønsket adferd. Vi har begynt og sette navn på “Sitt”, men ikke på “dekk”.