Sporkurs

I helgen har vi vært på sporkurs med Tulli og Siena i regi av Hund I fokus. I utgangspunktet så var planen bare å gå med Siena  for å la henne få bruke nesa og bygge selvtillit og mestringsfølelese. Vi var jo hos Nina på konsultasjon og privattime så derfor var vi sikre på at dette kurset ville hjelpe Siena godt.

Tulli skulle uansett også være med slik at hun slapp å være helt alene hjemme i hele helgen, og da det fortsatt var ledig plass igjen så meldte vi på Tulli også, dermed så fikk også hun en morsom dag. Med Tulli så har vi gått spor før, men det er lenge siden vi var på sporkurs og det er med oppfrisking og gjøre det “litt mer riktig” med henne også. Tulli er også skeptisk til fremmede så på samme måte som Siena så ville også hun ha godt av dette.

På lørdagen så fikk Tulli og Siena fire spor hver. På Siena sitt første spor så fikk  hun se at Catherine ble borte og det var jo helt “grusomt”. Siena hadde det veldig travelt og peip for å komme frem. På det neste sporet  så ble det ikke så mye påvirking. Catherine gikk ut sporet og så hentet jeg Siena. Da gikk hun mye bedre. Snuten var mere nede i bakken og hun brukte da nesa bedre. På det neste sporet så fikk hun gå på  Nina. Hun fikk hilse på henne og blir fristet med litt godbiter før jeg tok med Siena til bilen. Når Nina fikk lagt ut sporet så hentet jeg Siena og hun gikk som en drøm. Hun gikk bedre en forrige gang og hun synes at det var stas og finne figuranten i sporet. På sienas siste spor så var det enda en ny figurant. Vi kjørte fortsatt litt “påvirking” og gjorde likt som sist. Igjen så hadde Siena en forbedring. Jeg synes hun gikk konsentrert og hun visste hva hun skulle. I dette sporet ble det også en vinkel som Siena klarte fint. En veldig dyktig liten hund.

Tulli var også veldig flink. Nå har hun gått spor før så hun visste veldig godt hva hun skulle. Så hun startet som vanlig med veldig høy fart. Alle sporene til Tulli gikk veldig bra, men det som ble den beste fremgangen var at hun begynte å gå de andre sporene mere konsentrert med en gang. Hun har pleid å rase avgårde med meg etter så godt jeg kan. Noe av grunnen kan være at hun ble sliten, men hun har gått “vanskeligere” spor før og fortsatt gått det neste like fort i starten.  Ellers så fikk Tulli også gå på ukjente personer og synes det var bra. Tulli fikk hilse på dem litt først, men fikk ikke noen godbiter eller påvirkning utover dette.

På søndagen fortsatte man der man slapp. Siena fikk gå på to nye personer og gikk kjempe bra og hun synes ikke det var skummelt og finne”ukjente” personer i enden. På det siste sporet før pausen så introduserte man også en gjenstand i sporet (leke). Siena startet bra og gikk med snuta mye nedi bakken, var oppe i lufta noen ganger, men fikk snuta ned igjen, Da vi kom til gjenstanden så kom Siena ca en halv meter bortenfor gjenstanden, men det var tydelig at det var noe der fordi hun begynte å snuse mer og til slutt bort på leken. Siena plukket den opp og slapp den så det ble jo en form for markering før hun fortsatte sporet.

Tulli gjorde det også veldig bra og hun fikk litt lengre spor enn dagen før. På hennes første spor så prøvde jeg å plukke med meg “spor-merkene”, men dette førte til at jeg stoppet henne for mye slik at hun ble litt usikker og slet litt mer. Det er tydelig at jeg ikke kan gjøre to ting av gangen . På det neste sporet gikk hun veldig bra. Det ble et vanskeligere spor en tenkt, men Tulli tok det bra og plukket opp gjenstanden og fant figuranten.

Før vi tok pause så la man et spor til hver av hundene som man skulle gå etter lunsj. Dette sporet ble vel liggende ca en time tror jeg . I dette sporet lå det også en gjenstand halveis ut i sporet, men i steden for en person så var det en leke som lå i enden. Vi gikk også på eget spor. Tulli tok dette sporet ganske bra, og det er vel slike spor jeg har pleid å legge for henne.

For Siena ble det vanskeligere, men hun klarte det til slutt. Her var det nok flere ting som kanskje spilte inn for henne. Så langt hadde jeg gått sporene med begge siden Catherine sliter med en vond skulder. Denne gangen så skulle Catherine gå mens jeg gikk bak og plukket “spor merkene”. Dette var nok litt forstyrrende for Siena. Catherine var flink og stod stille til Siena kom seg inn i jobbemodus og på sporet igjen.

 

På det siste sporet gjorde man det samme men da gikk man det med en gang. Siena gikk det bedre og jeg passet på å holde en lengre avstand slik at jeg ikke forstyrret. Litt surr ble det, men nå var hun også sliten.

Tulli slet også litt mer med det siste sporet på en måte. Hun gikk for fort i begynnelsen og gikk forbi mobilen som var lagt ut , og begynte å snuse opp i trærene hvor merkebåndene hang. Det er jo lukt på dem også.

Alt i alt så var det et kjempebra kurs.  Synes vi fikk bra økning i “vansklighetsgraden” uten at det ble for vanskelig.  Det var utrolig morsomt å se hvor mye bedre Siena ble mellom hvert spor. Så med Siena kan vi starte å legge lengre spor. Kan vel også la det ligge lengre også.

På Tulli så kan vi legge mye lengre spor. For å få ned farten i begynnelsen og mer konsentrasjon så kan vi også legge flere gjenstander i begynnelsen av sporet. Kan vel også variere litt på underlaget.

I tillegg så lærte jeg meg hvordan man skal pakke sammen sporlina når man er ferdig med treningen